Stående fuglehunder

Bracco italiano, Breton, Drentsche patrijshond, Kyllinghund (4 raser), Münsterländer (2 raser), Pointer, Setter (4 raser), Spinone, Ungarsk vizsla (2 raser), Weimaraner

Vær oppmerksom på følgende:

Setter og pointer er “engelske raser”. De er avlet frem for å løpe langt fra eieren og brukes bare i åpne områder (rødbetåker, stubbåker, brakkmark osv.) der jegeren kan se hunden.
De andre rasene i gruppen er “kontinentale raser”. De løper ikke så langt (opp til 50-150 meter, avhengig av hva jegeren trener hunden til).
De engelske rasene er mildere i temperamentet enn de kontinentale rasene.

Opprinnelig bruk:

De stående fuglehundene er “galopphesten” blant de kooperative jakthundene.

Denne typen jobber også drivende som de støkkende og apporterende fuglehundene, men over mye større avstander. De løper i store sikksakk-slag, ofte 100-300 meter fra jegeren. Helst i åpne områder som for eksempel betefelt, gress eller pløyd åker. Den løper i konstant galopp og med nesen høyt hevet (for å lukte vilt i luften i stedet for på bakken). Når den har fått ferten av en fugl og har lokalisert den innenfor noen få meter, stopper den opp. Det betyr at den stopper brått, “fryser” og står helt stille. Den kan ha det ene frambeinet løftet, stå med halen rett opp i luften – eller rett og slett stå helt stille med hodet litt senket. Fuglen setter seg på huk og blir stående. Når jegeren er nær nok hunden og fuglen til å skyte, ber han hunden om å slippe fuglen. Når fuglen flyr, blir den skutt, og hunden må deretter apportere den.

Kjennetegn:

De har alle en meget stor interesse for vilt, spesielt fugl og klovvilt (hjort og annet hjortevilt).
Alle rasene har et livlig temperament – de fleste blir lett stresset av mangel på aktivitet både mentalt og fysisk.
Alle raser trenger å bli holdt i gang med jaktarbeid.
Vanligvis er alle raser svært samarbeidsvillige hvis treningen er vennlig og i samsvar med jakttreningen.
De trenger å komme seg ut i naturen og “løpe gjennom” flere ganger i uken. De må lære seg å svare på innkalling når de er frie, fordi det er en nødvendighet for deres velvære at de får muligheten til å løpe fritt.
De er svært raske og engasjerte (både mentalt og fysisk) og ekstremt utholdende i en gangart som for det meste er galopp.
Rasene er generelt ikke særlig vaktsomme (selv om kontinentale raser kan være det).
De er ikke bjeffende raser i hverdagen.
De fleste rasene er åpne og vennlige mot fremmede (noen av de kontinentale rasene kan være reserverte mot fremmede).
Kontinentale hunder kan ofte være utadvendte mot sitt eget kjønn etter kjønnsmodning.

Gjennomsnittlig forventet aktiveringsnivå for et voksent individ: 3-4 timer per dag